Please ensure Javascript is enabled for purposes of website accessibility Hopp til hovedinnhold

Hva offentlige taler lærte meg om lederskap

Mens jeg gikk på forskerskolen, underviste jeg i offentlig tale i to år. Det var favorittklassen min å undervise fordi det var et obligatorisk kurs for alle hovedfag, så jeg hadde privilegiet å samhandle med studenter med ulike bakgrunner, interesser og ambisjoner. Nytelsen av kurset var ikke en gjensidig følelse – studentene gikk ofte den første dagen med skulende øyne, bøyd over seg og/eller så helt paniske ut. Det viser seg at ingen gledet seg til et semester med offentlige taler mer enn meg. Nesten et og et halvt tiår senere har jeg kommet til å tro at det ble lært mer i det kurset enn hvordan man holder en flott tale. Noen av de grunnleggende prinsippene til en minneverdig tale er også nøkkelprinsippene for effektivt lederskap.

  1. Bruk en ekstemporestil.

I offentlige taler betyr dette at du ikke leser talen din. Vet det – men ikke høres ut som en robot. For ledere taler dette om viktigheten av å være ditt autentiske jeg. Vær åpen for å lære, les deg opp om emnet, men vit at autentisiteten din er nøkkelingrediensen for din effektivitet som leder. I følge Gallup er lederskap ikke én størrelse som passer alle – og du vil bli den beste lederen du kan være hvis du finner ut hva som gjør deg unikt sterk. 1 Gode ​​talere etterligner ikke andre gode høyttalere – de lener seg inn i sin unike stil om og om igjen. Store ledere kan gjøre det samme.

 

  1. Kraften til amygdala.

Da studentene kom panikkfulle og trasket inn i timen den første dagen av semesteret, ble de møtt med et bilde av en ullen mammut som lyste på tavlen. Den første leksjonen i hvert semester handlet om hva denne skapningen og foredraget hadde til felles. Svaret? Begge aktiverer amygdala for de fleste, noe som betyr at hjernen vår sier en av disse tingene:

"FARE! FARE! Løp for åsene!"

"FARE! FARE! Ta en gren og ta den tingen ned!»

"FARE! FARE! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, så jeg fryser bare, håper jeg ikke blir lagt merke til og venter på at faren skal gå over.»

Denne kamp/flukt/frys-responsen er en beskyttende mekanisme i hjernen vår, men den tjener oss ikke alltid godt. Når amygdalaen vår er aktivert, antar vi raskt at vi har et binært valg (fight/flight) eller at det ikke er noe valg i det hele tatt (frys). Oftere enn ikke er det tredje, fjerde og femte alternativer.

Når det gjelder lederskap, kan vår amygdala minne oss om viktigheten av å lede med hjertet – ikke bare med hodet. Å lede med hjertet setter mennesker først og prioriterer relasjoner. Det krever åpenhet, autentisitet og å ta seg tid til å bli kjent med ansatte på et personlig nivå. Det resulterer i at ansatte blir mer engasjerte i jobbene sine med høyere grad av tillit. I dette miljøet er det mer sannsynlig at ansatte og team når og overgår mål.

Å lede fra hodet eller sinnet prioriterer mål, beregninger og høye standarder for fortreffelighet. I sin bok, «The Fearless Organization», argumenterer Amy Edmondson for at i vår nye økonomi trenger vi begge lederstiler. De mest effektive lederne er dyktige til å bruke begge stilene2.

Så hvordan knytter dette seg tilbake til amygdala? I min egen erfaring legger jeg merke til at jeg står fast som leder med bare hodet mitt når jeg føler at det bare er to alternativer – spesielt når jeg står overfor en stor beslutning. I disse øyeblikkene har jeg brukt dette som en påminnelse om å treffe folk for å finne en tredje vei. Som ledere trenger vi ikke føle oss fanget i binærfiler. I stedet kan vi lede med hjertet for å finne en vei som er mer engasjerende, givende og påvirker våre mål og team.

  1. Kjenn ditt publikum

Gjennom semesteret holdt studentene ulike typer taler – informative, politiske, minnesmerke og invitasjonsforedrag. For å lykkes var det viktig at de kjente publikummet sitt. I klassen vår var dette laget av en mengde hovedfag, bakgrunner og tro. Min favorittenhet var alltid politiske taler fordi begge sider av mange politikker ofte ble presentert.

For ledere er det å kjenne laget ditt det samme som å kjenne publikum. Å bli kjent med teamet ditt er en pågående prosess som krever hyppige innsjekkinger. En av mine favoritt-innsjekker kommer fra Dr. Brenè Brown. Hun starter møtene med å be deltakerne om å gi to ord for hvordan de har det den aktuelle dagen3. Dette ritualet bygger tilknytning, tilhørighet, trygghet og selvbevissthet.

En foredragsholder må kjenne sitt publikum for at en tale skal være effektiv. Det samme gjelder ledere. Både langsiktige forhold og hyppige innsjekkinger er nøkkelen.

  1. Kunsten til overtalelse

Som jeg nevnte, var den politiske taleenheten min favoritt til å undervise. Det var spennende å se hvilke saker som interesserte studenter, og jeg likte å høre taler som var ment å gå inn for en stilling, i stedet for bare å endre meninger til jevnaldrende. Studentene ble pålagt å ikke bare diskutere det aktuelle problemet, men også foreslå nye løsninger for å løse dette problemet. Studentene som var mest effektive til å skrive og holde disse talene, var de som hadde undersøkt alle sider av saken grundig og kom med mer enn ett forslag til løsning.

For meg er dette et så relevant eksempel for effektivt lederskap. For å lede team og drive resultater, må vi være veldig tydelige på problemet vi prøver å løse og være åpne for mer enn én løsning for å få den effekten vi søker. I sin bok, «Drive», argumenterer Daniel Pink for at nøkkelen til å motivere mennesker ikke er en sjekkliste over ting å fullføre eller oppnå, men heller autonomi og evnen til å styre sitt eget arbeid og liv. Dette er en grunn til at arbeidsmiljøer med kun resultater (ROWEs) har vist seg å korrelere med en betydelig økning i produktivitet. Folk vil ikke bli fortalt hva de skal gjøre. De trenger at lederen deres hjelper til med å gi en klar forståelse av målene deres, slik at de kan nå dem hvordan og når de vil4. Den beste måten å overtale folk på er å utnytte deres indre motivasjon slik at de er ansvarlige og ansvarlige for sine egne resultater.

Mens jeg sitter og reflekterer over timene jeg brukte på å lytte til taler, håper jeg at til og med noen få av elevene jeg hadde privilegiet å undervise, kommer til å tro at taletimen var mer enn å stå ansikt til ansikt med frykten deres hver dag. Jeg håper at de også har gode minner fra livsferdighetene og leksjonene vi lærte sammen i Eddy Hall ved Colorado State University.

Referanser

1gallup.com/cliftonstrengths/en/401999/leadership-authenticity-starts-knowing-yourself.aspx

2forbes.com/sites/nazbeheshti/2020/02/13/do-you-mostly-lead-from-your-head-or-from-your-heart/?sh=3163a31e1672

3panoramaed.com/blog/two-word-check-in-strategy

4Drive: den overraskende sannheten om hva som motiverer oss