Please ensure Javascript is enabled for purposes of website accessibility Hopp til hovedinnhold

Små lærere, store leksjoner: Hva små kan lære oss om takknemlighet

I voksenlivets virvelvind tar ofte takknemligheten seg tilbake. De siste årene har jeg oppdaget at barna mine har blitt mine mest eksepsjonelle lærere når det gjelder å forstå dybden av alt det vi må være takknemlige for. I en verden som noen ganger føles overveldende tung, med utbredt hat, vold og intoleranse, har det å gjenopprette kontakten med takknemlighet vært en sann livline. Selv om jeg vanligvis er guide og instruktør, har barna mine blitt mine klokeste mentorer med sin uskyld og renhet. Her er hvordan barna mine lærer meg om takknemlighet:

  1. Omfavner nåtiden

Barn har et bemerkelsesverdig talent for å fordype seg i nåtiden. Deres undring over hverdagslige hendelser, som en sommerfugls flukt eller følelsen av regndråper på huden, minner voksne om skjønnheten til her og nå. I våre hektiske liv skynder vi oss ofte forbi disse øyeblikkene, men barn lærer oss at livets mest verdifulle skatter skjer rett foran øynene våre, og oppfordrer oss til å nyte dem med takknemlighet.

  1. Finne glede i enkelhet

Barn viser oss glede kan finnes i de enkleste tingene – en doodle, et spill gjemsel eller en delt sengetidshistorie. De viser at ekte lykke oppnås ved å sette pris på livets ukompliserte gleder.

  1. Uttrykke ufiltrert takknemlighet

Barn er forfriskende ærlige om følelsene sine. Når de er glade, ler de med oppgitthet, og når de er takknemlige, uttrykker de det åpent. Som voksne holder vi ofte tilbake følelsene våre i frykt for sårbarhet. Barn minner oss på at det å åpent og autentisk uttrykke takknemlighet styrker forbindelser med andre og fyller livene våre med varme og kjærlighet.

  1. Lær av deres nysgjerrighet

Barn er evig nysgjerrige, spør alltid "hvorfor" og søker å forstå verden rundt dem. Denne nysgjerrigheten inspirerer voksne til å se livet med friske øyne, sette pris på det underlige med hverdagsfenomener, og spørre og lære som om vi skulle oppleve verden for første gang.

  1. Ubetinget kjærlighet og aksept

Barn har en medfødt evne til å elske og akseptere betingelsesløst. De elsker uten dommer, merkelapper eller betingelser. Deres kjærlighet er en ren form for takknemlighet for menneskene i deres liv, og lærer voksne verdien av å elske og akseptere andre som de er.

Som en familie feirer vi takknemlighet hver november med vår unike takknemlighets-kalkuntradisjon. Hver morgen til frokost spør vi barna våre hva de er takknemlige for og skriver det på en konstruksjonspapirfjær, som vi deretter stolt limer på en kalkunkropp laget av papirposer. Det er hjertevarmende å se fjærene fylles ut gjennom måneden. Denne tradisjonen, som finner sted rett før høytiden, inkludert bursdagene deres, flytter fokuset vårt til alle de ikke-materielle tingene å være takknemlig for. Vi nyter de ekstra marshmallowene i Lucky Charms, klemmene utvekslet med brødre og komforten til et mykt teppe på en kjølig morgen.

Du kan finne mer inspirasjon til takknemlighetspraksis om du har barn i hjemmet ditt eller ikke. Uavhengig av omstendighetene dine, er dette en praksis som vi alle kan dra nytte av.

Barn tilbyr en rolig motvekt i en verden som ofte krever mer, raskere og bedre. De minner oss om at essensen av takknemlighet ikke ligger i det vi besitter, men i hvordan vi oppfatter og verdsetter verden rundt oss. Ved å ta hensyn til dem og lære av deres enkle, men dype visdom, kan voksne gjenopplive sin egen følelse av takknemlighet, og føre til et mer tilfredsstillende og beriket liv. La oss ikke undervurdere de smås dype visdom; de kan være de mest innflytelsesrike takknemlighetsmentorene vi aldri visste at vi hadde.