Please ensure Javascript is enabled for purposes of website accessibility Hopp til hovedinnhold

National Lost Pet Prevention Month

Når jeg tenker på juli, tenker jeg på matlaging og grilling, fyrverkeri, frihet og mine elskede babyer, hundene mine. Heldigvis er de tre guttene mine (ja, de er barna mine) ikke redde for fyrverkeri eller høye lyder. (Jeg vet, jeg er virkelig velsignet og takknemlig).

Med alt fyrverkeriet og hundene, kattene og andre dyrene som virkelig er skremt av dem, kan jeg forstå hvorfor juli er National Lost Pet Prevention Month. Men jeg vet også at det ikke bare er fyrverkeri som kan føre til at et elsket kjæledyr blir borte. Jeg hadde en West Highland White Terrier ved navn Duncan for noen år tilbake, en fantastisk hund med eventyrlyst. Jeg elsket å ta ham med meg nesten overalt, og jeg antar at han trodde han kunne gå på eventyr på egenhånd fra tid til annen! Jeg husker som valp at han kom seg ut av rekkehuset mitt, og jeg er ikke engang sikker på hvordan han klarte det, siden jeg pleide å ta ham med ut i bånd bare for å gå på potte! Vel, riktignok bestemte han seg for å dra på et eventyr, og savnet dro han!

Det var en hjerteskjærende, torturerende tid i livet mitt. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle begynne for å lete etter ham. Heldigvis er det langt flere ressurser for å beskytte babyene mine i dag. American Humane Society har gode tips å følge hvis kjæledyret ditt blir borte – klikk her. å lese dem.

Nå for tiden er babyene mine merket så vel som mikrochippet, og jeg har absolutt mange flere ressurser som jeg vil dele på slutten av dette blogginnlegget. Å, og hva skjedde med Duncan, spør du? For ikke å bekymre deg, hjertesorgen var kortvarig. Senere samme dag fant jeg ham syklende i forsetet på søppelbilen vår! Jeg er så heldig at Duncan ikke bare ble overkjørt av søppelmannen, men også at han kjente igjen babyen min fra området og kjørte rundt for å se om han kunne finne meg! Det har etterlatt et varig minne og innvirkning på meg som sikrer at jeg ikke bare ser etter muligheter for å redde tapte dyr når jeg finner dem (kall det betale det videre), men å ta ekstra forholdsregler med hvert kjæledyr jeg har hatt siden. Mitt hjerte går ut til de kjæledyrforeldrene som aldri opplever at den pelskledde (eller skjellete?) babyen kommer tilbake. (Forhåpentligvis stemmer statistikken jeg leser, og det er en utrolig liten prosentandel.)

Hvis du eller noen du kjenner opplever et kjæledyr som forsvinner, her er noen gratis ressurser du kan bruke: