Har du noen gang fått sjekket nakken?
Har du noen gang fått sjekket nakken?
September er skjoldbruskkjertelkreftmåneden, og jeg er her for å fortelle deg om reisen min. Det hele startet tilbake i november 2019. Jeg følte meg sååååå trøtt, men klarte ikke å sove. Her var jeg, jobbet med omsorgsledelse på den tiden, men hadde ikke min egen primærlege. Så jeg bestemte meg for å betale ut av egen lomme for å ta en mengde blodprøver og bestemte meg for å ta med meg resultatene til akuttbehandling. Legen jeg oppsøkte hørte dessverre ikke helt på meg, men hun sjekket nakken min og bestilte en ultralyd, som sendte en henvisning til endokrinolog. Den akutte legen ga uttrykk for at hun følte at skjoldbruskkjertelen min var forstørret og min TSH på det tidspunktet var litt forhøyet. Hun kalket symptomene mine opp til å bli stresset og på en måte børstet meg av.
Det tok omtrent en måned for meg å komme inn for å først se en endokrinolog (som fortsatt er min endo i dag, og jeg kommer nok til å gråte hvis hun noen gang slutter/pensjonerer seg). Jeg følte meg fortsatt forferdelig – jeg fikk ikke sove fordi det føltes som om hjertet mitt slo ut av brystet mitt, jeg klarte nesten ikke å lage setninger da hjernetåken var noe voldsomt, jeg gikk ned i vekt uten å prøve, og håret mitt falt av i biter. Jeg visste at dette var mer enn stress!
Endo startet meg på levotyroksin, og det hjalp kanskje litt, men det føltes som om jeg hadde en softball i halsen. Jeg kunne kjenne skjoldbruskkjertelen min presset opp mot nakken min. Skjoldbruskkjertelen min var så forstørret at det var vanskelig for henne å lese ultralyden, så jeg var planlagt til en ny i mars 2020. Rett før COVID-19-pandemien rammet fikk hun min andre ultralyd og sa at hun la merke til noe angående bildediagnostikk i min lymfeknuter ved siden av skjoldbruskkjertelen min. Hun planla at jeg skulle ta en biopsi i begynnelsen av april 2020. Vel, lang historie kort, jeg gikk for å prøve å ta en biopsi, men ble avvist da legen som utførte biopsien sa: «Jeg ser ikke. noe som har med denne bildebehandlingen å gjøre." Jeg var mildt sagt sint – fordi bekymringene mine ble avvist og for å kaste bort tiden min.
Heldigvis sendte endo-en min en henvisning til en skjoldbruskkjertelkirurg (min forrige henvisning var til en som var rett borte fra meg). Denne kirurgen ringte meg innen en uke og sa "ja, det er noen angående lymfeknuter, og de må tas biopsi." Så jeg dro til kontoret hennes i slutten av april og fikk nyheten om at ja, disse lymfeknutene er kreftfremkallende, og operasjon må planlegges. I løpet av en uke ble jeg operert for å få fjernet skjoldbruskkjertelen og et par dusin lymfeknuter.
Jeg fullførte også radioaktivt jodbehandling den sommeren for å drepe resten av skjoldbruskkjertelen. Ingenting som å sette i karantene under en karantene – ha! I dag føler jeg meg ganske bra for det meste. Jeg har et ganske stygt arr som jeg nå bærer med stolthet. Heldigvis er kreft i skjoldbruskkjertelen den "beste kreften å ha." Skjønt – er noen form for kreft bra å ha?!?
Så jeg spør igjen! Har du sjekket nakken i det siste? Det dumme lille organet er sikkert viktig, så ikke forsøm halsen!
Ressurser
hthyca.org/how-to-help/awareness/