Veganuary

Saken med å velge et vegansk kosthold er at når folk finner ut at du er veganer, kommer de til å spørre deg "hvorfor?"

Dette kommer med både negative og positive konnotasjoner, og som andre veganere sikkert kan forholde seg til, vil du takle alt i mellom til der du til slutt har velslipte svar, anekdoter og historier å dele.

Siden det er «Veganuary», det offisielle, eller kanskje uoffisielle «la oss alle prøve å være veganere i en måned», tenkte jeg at jeg ville fokusere på min personlige vei til veganisme, og kanskje litt «inside baseball» som det var, innsikt i aspekter. av veganisme som kanskje ikke er like kjent eller vurdert av de som ønsker å gjøre skiftet. Ikke for å fraråde deg eller forkynne for deg, men for å forhåpentligvis vise deg at veganisme, etter min ydmyke mening, kan forandre livet ditt.

PLANTESTIEN

For fem eller seks år siden (selv om det føles som en million) dro jeg til legen min for min årlige blodprøve og fysiske avtale. Ikke det at jeg ble overrasket over at han fortalte meg at jeg var overvektig, faktisk var det det tyngste jeg noen gang hadde vært, men at mine nåværende resultater viser at jeg var pre-diabetiker, rett og slett på vei til diabetiker, og hvis jeg gjorde det t form opp og fly rett diabetes ville være en sikkerhet.

Da jeg ikke ønsket å være diabetiker, åpenbart, og ikke ønsket å ta medisiner for alltid, søkte jeg en annen løsning som førte meg til en bok av Penn Jillette (av Penn og Teller) kalt "Presto!: Hvordan jeg fikk over 100 pund til å forsvinne og andre magiske historier." I boken beskriver han kampene sine med å være en overvektig magiker, ha alvorlige hjerteproblemer som ville ha krevd stints for å fungere normalt, og, fordi han ikke ville gjøre det, oppdage et plantebasert kosthold gjennom helseeksperter og matelskere, fordelene med som korrigerte både vekt- og hjerteproblemer.

Denne boken forandret livet mitt. Hvis du i det hele tatt er interessert i et plantebasert kosthold, vil jeg sterkt anbefale å lese boken, undersøke tilnærmingene hans og prøve oppskriftene. Det handler ikke mye om «veganisme», at begrepet har visse konnotasjoner assosiert med ordet, men «plantebasert», et begrep som i det minste er fri for politiske eller ekstreme assosiasjoner, ifølge denne boken.

Året etter på min fysiske tid var jeg nede i vekt, og ute av diabetesfaresonen, så ja, den boken forandret livet mitt.

VEGAN TID

En gang jeg spiste et helt plantebasert kosthold og leste meg opp på all informasjon jeg kunne, kom dyrerettighetsaspektet snikende, og med å snike seg inn mener jeg å storme inn. Ikke bare den åpenbare volden, mishandlingen og utnyttelsen som dyr står overfor å produsere mat, men de ekstremt negative og usunne sidene ved å konsumere animalske produkter på vanlig måte har på kroppen vår. Jeg vil ikke oppgi fakta eller tall her, de er et enkelt Google-søk unna, men de er forbløffende og plutselig ble det en del av kostholdet mitt og forbrukernes valg jeg ikke kunne ignorere lenger.

Det første spranget var hardt, jeg skal ikke lyve om det. Det var litt arbeid å endre et godt avrundet kosthold til et helt nytt kosthold som trengte konstant årvåkenhet, fordi animalske produkter på lur er lagt til MYE flere produkter enn du tror. Men når jeg først fikk taket på det, og visste hva jeg skulle se etter, hvor jeg skulle få tak i det og hvordan jeg skulle spise ute, ble det den nye rutinen, og nå er den bare det.

Og det har nok aldri vært enklere å være veganer enn det er i dag, eller i det minste prøve noen ting. Jeg er alltid takknemlig for menneskene som holder den veganske fakkelen på 80-, 90-tallet før spredningen av nøttemelk, plantebasert "kjøtt" og oster, og "Vegenaise", den plantebaserte mayoen.

Visste du at Oreos er veganske?

Det er lett å få fantastiske veganske måltider på kinesiske restauranter og indiske restauranter, chana masala (kikertkarri og ris) er min ultimate favorittrett. Når du begynner å tenke på det som en mindre "hva jeg må gi opp", til en mer "hva jeg får å spise"-mentalitet, er verden din østers.

I tillegg smaker plantene godt. Det gjør de virkelig.

Og jeg savner egentlig ikke ost.