World Cancer Day

I følge Oxford-ordboken er definisjonen av utvinning is "å gå tilbake til en normal tilstand av helse, sinn eller styrke."

Kreftreisen min begynte 15. juli 2011. Mens mannen min og datteren min holdt meg i hendene, lyttet jeg mens legen min sa «Karen, testene dine har avslørt at du har kreft». Jeg stilte av og gråt mens familien min nøye samlet all nødvendig informasjon for de neste trinnene i behandlingen min.

I begynnelsen av august gjennomgikk jeg en hysterektomi som legene hadde forsikret at ville trolig ta seg av kreften. Da legen våknet fra operasjonen, hilste legen meg på sykehusrommet mitt der han delte den ødeleggende nyheten om at kreft ble oppdaget i flere lymfeknuter. Fjerning av lymfeknuter ville sannsynligvis ha ført til at kreften spredte seg ytterligere. Den eneste tilgjengelige behandlingen for kreft i stadium 4 var kjemoterapi (kjemoterapi) og stråling. Etter en restitusjonsperiode på seks uker begynte behandlingen min. Daglige turer til strålingslaboratoriet og ukentlig cellegiftinfusjon, en av de vanskeligste tidene i livet mitt, men det var positivitet i denne reisen. Strålebehandlingene gjorde meg sliten, og cellegiften frarøvet meg å føle meg bra i fire til fem dager etter hver behandling. Vekten falt og jeg var svak. Mye av tiden min gikk med til å lete etter håp og be om at jeg ville få mer tid med menneskene jeg elsker så høyt, familien min. I løpet av min åtte ukers behandling kunngjorde datteren min at hun ventet vårt andre barnebarn i mai. Jeg kunne ikke tro hvordan følelsene mine ville endre seg fra fullstendig oppstemthet til fullstendig fortvilelse når jeg tenkte på barnebarnets ankomst. Det var vendepunktet for min bedring. Jeg valgte å være sikker på at jeg ville holde denne lille i armene mine. Kampen var i gang! Det ene gledelige øyeblikket førte til det andre, og det endret hele synet mitt. Jeg var fast bestemt på at denne sykdommen ikke kom til å gjøre slutt på meg. Jeg hadde folk å møte, steder å gå og ting å gjøre! Jeg bestemte meg for å være den sterkeste krigeren noensinne!

Behandlingen var røff, men jeg holdt ut. Den 9. desember 2011 fikk jeg nyheten om at jeg var kreftfri..Jeg gjorde det...jeg hadde slått oddsen. 28. mai 2012 ble barnebarnet mitt, Finn, født.

Tilbake til definisjonen av gjenoppretting. Helsen min har kommet seg, kroppen min er sterk, men sinnet har aldri kommet seg. Den har aldri gått tilbake til sin tidligere tilstand, og jeg håper den aldri gjør det. Jeg tar meg nå tid til å bremse ned, nyte skjønnheten i verden rundt meg. Jeg setter pris på latteren til barnebarna mine, datekvelder med mannen min, tiden jeg har fått med familien min og de enkle gledene i hverdagen. Og jeg har en ny bestevenn, han heter Finn. Styrken min kom seg ikke til nivået før kreft. Jeg er nå sterkere enn noen gang før, og klar for det som kommer min vei. Ting som kan ha virket vanskelig før kreftkampen min, virker nå lettere å håndtere. Hvis jeg kan slå kreft, kan jeg gjøre hva som helst. Livet er bra og jeg er i fred.

Mitt råd – ikke gå glipp av dine årlige kontroller uansett grunn. De er viktigere enn noe annet som kan prøve å komme i veien for dem.