Please ensure Javascript is enabled for purposes of website accessibility Hopp til hovedinnhold

Beyond the Numbers er historier om håp

I min siste Perspectives-innlegg, Jeg delte et kjært minne: mitt fem år gamle jeg, som spent chatter med bestefar på Saigon flyplass, svirrer i tankene mine om et nytt liv i Denver. Det var siste gang jeg så bestefaren min. Like etter tok en kritisk sykdom ham bort mens vi sørget fra den andre siden av Stillehavet. Etter hvert som jeg ble eldre, ble denne opplevelsen en del av et større mønster – å være vitne til kjære og samfunnet mitt som kjempet med sykdommer som kunne forebygges som kunne ha blitt forsinket eller til og med unngått helt.

Nasjonal minoritetshelsemåned, en etterkommer av Nasjonal negerhelseuke etablert av Brooker T. Washington i 1915, fremhever de vedvarende helseforskjellene svarte, urfolk og fargede mennesker (BIPOC) og samfunn som historisk sett er undertjent overfor. Pandemien rev sløret av disse forskjellene, og avslørte høyere infeksjons- og dødelighetsrater i BIPOC-samfunn. Sysselsetting og økonomiske forstyrrelser, samt vaksinenøling på grunn av historisk mistillit til helsevesenet og feilinformasjon, forverret situasjonen ytterligere. Kulturelt og språklig mangfoldige familier møtte en enda brattere stigning når de navigerer i det komplekse helsevesenet.

Pandemien ba om en ny æra, og løftet en annen nordstjerne i helsevesenets firedoble mål: å fremme likeverdig helse og hjelpe enkeltpersoner å oppnå sitt fulle helsepotensial. Dette inkluderer å måle og redusere helseforskjeller, delvis oppnådd gjennom innsamling av kvantitative og kvalitative data, implementering av målrettede bevisbaserte intervensjoner, adressering av systemiske ulikheter, yte kulturelt responsiv omsorg og påvirke økonomisk politikk som fremmer likeverdig helse.

I min yrkesrolle ser jeg på helsedata ikke bare som statistikk, men som menneskelige historier. Hvert nummer representerer et individ med håp og drømmer som tjener en viktig rolle i samfunnet deres. Min egen families historie representerte en av ulikhetene i datapunktene. Da vi ankom Colorado vinteren 1992, sto vi overfor utfordringer – mangel på trygge boliger, transport, økonomiske muligheter og engelskkunnskaper. Min mor, en kraft av motstandskraft, navigerte i et komplekst helsevesen mens hun fødte broren min for tidlig. Å jobbe mot våre håp og drømmer snudde historien og datatrenden vår.

Denne levde opplevelsen informerer om kjerneprinsipper som styrer mitt arbeid for å fremme rettferdig omsorg:

  • Holistisk forståelse: Å vurdere individer og lokalsamfunn krever et helhetlig syn – med tanke på ikke bare fysiske og mentale helsemål, men også sosioøkonomiske ambisjoner og personlige drømmer.
  • Styrkende veikart: Forenkling og klargjøring av nøkkeltrinn for å oppnå mål for forebyggende behandling og håndtering av kroniske sykdommer gjør det mulig for enkeltpersoner å ta kontroll over sin helsereise.
  • Handlingsvennlig og tilgjengelig omsorg: Anbefalinger må være realistiske, kombinert med lett tilgjengelige ressurser og prioritert basert på deres potensielle innvirkning på helseutfall.
  • Bærekraftige helserelaterte sosiale behov (HRSN)-løsninger: Å utstyre enkeltpersoner med verktøy for å håndtere HRSN bærekraftig fremmer langsiktige helseforbedringer for dem og deres familier.
  • Kontinuerlig forbedring: Vi må kontinuerlig evaluere helsevesenets operasjoner for å sikre at tjenester, programmer og tilnærminger effektivt dekker ulike og stadig skiftende behov for hele mennesker.
  • Bygge nettverkskapasitet: Gjennom partnerskap kan vi utnytte styrken og mangfoldet til fellesskapsnettverk for å levere kulturelt responsiv omsorg for hele mennesker.
  • Talsmann for systemendring: Helserettferdighet krever systemendring. Vi må gå inn for politikk for å skape et mer rettferdig helsevesen for alle.

Kraften til våre mangfoldige levde opplevelser, sammen med industriens beste praksis, gir næring til etableringen av effektive rettferdige omsorgsstrategier. Nasjonal minoritetshelsemåned er en kraftig påminnelse: å oppnå likeverdig helse krever ulike perspektiver fra individer, nettverk, helsepersonell, betalere, beslutningstakere og alle nøkkelpartnere som arbeider sammen i samklang. Sammen har våre organisasjoner og helsevesenet gjort betydelige fremskritt, men reisen fortsetter. La oss fortsette å skape et rettferdig helsevesen der alle har en rettferdig og rettferdig mulighet til å nå sitt fulle helsepotensial, og at flyplassfarvel har større sjanser til å møte gledelige gjenforeninger.